Spar penger på matinnkjøp

Et av årets tema er matvett og matsvinn kan unngås hvis du planlegger innkjøpet. I tillegg kan du spare mange penger. Her gir vi deg fire enkle tips som gjør at du kan spise god mat, men samtidig spare penger.

 

  1. Hold oversikt

– De færreste av oss vet nøyaktig hvor mye penger vi bruker på mat, og vår erfaring er at dersom du organiserer økonomien din og har en egen matkonto, er det mye lettere å få oversikt – og dermed spare penger, sier forbrukerøkonom Linda Tofteng Eliassen i Sparebank 1 Nord-Norge.

Hun mener at dersom man får oversikt over matkostnadene er det lettere å bestemme seg om man vil bruke færre kroner på mat, hvor man eventuelt kan spare inn eller kanskje hvordan man på den måten får råd til å kjøpe bedre kvalitet på andre matvarer.

– Det handler ikke om hvor mye penger du skal bruke på mat, men hvor mye penger du vil bruke på mat. Noen ganger er det du som bestemmer hva en matvare skal koste. Ønsker du å betale 7, 14 eller 20 kroner for en pakke tyggegummi? Går du på kiosken koster den 20 kroner, går du på butikken koster den 14 og kjøper du en økonomipakke, koster den samme pakken 7 kroner.

 

  1. Vær prisbevisst

Hvis man sjekker kiloprisen på maten man kjøper, ser man at det er mye å spare på å kjøpe større kvanta.

– Da ser man at en tint kyllingfilet koster dobbelt så mye som de frosne. Hvis man kan kjøpe karbonadedeigen når den er på tilbud, for så å legge den i fryseboksen til man skal bruke den, er det også mange penger å spare, sier Eliassen.
Hun anbefaler alle om å laste ned app-en ”Mattilbud” – da holder man lett oversikt over alle tilbud hos de ulike dagligvarekjedene, samt følge med på annonsene i lokalavisene.

 

  1. Planlegg måltidene og spis rester

Hvis du har mat i fryseren og i skapet, er det lurt å bruke litt tid på å planlegge måltidene den neste uka. Da vet du hva du har og hva du eventuelt trenger å supplere med.

– Det ideelle er å handle én gang i uken, jo flere ganger du går på butikken, jo mer penger bruker du, sier Eliassen.

Hvis man i større grad bruker det man har i skapet, så slipper man også å kaste mat fordi det er gått ut på dato eller er ødelagt. I snitt går hver åttende handlepose vi kommer hjem med rett i søpla, noe som tilsvarer 42,1 kilo mat per person i året. Det tilsvarer svært mye penger.

– Med så mye man ønsker å bruke penger på, er kanskje det verste når vi rett og slett hiver de i søpla.

Hun forteller at hennes familie er begynt med mandagssuppe.

– Da bruker vi en Torosuppe som base, og så supplerer vi med rester, enten det er et par gamle poteter, gulrøtter, litt kjøttpålegg og gjerne byggryn. På den måten får vi et fullverdig måltid som ikke koster mange kronene. Bønner, linser og kikerter er også billige råvarer som gir mye næring, sier Eliassen.

 

  1. Tenk kvalitet og miljø

Men maten skal ikke bare være billigst mulig, kroppen trenger god og næringsrik mat. Og jo mer mat som fraktes hit, jo verre er det for miljøet.

– En tomat som produseres i Spania er dyrere også med tanke på miljø og transportkostnader, mens skogen her står full av bær og sopp. Det er også mulig å dyrke noen av grønnsakene sine selv. Alt dette koster lite og har et høyt næringsinnhold. Om høsten har vi også mulighet til å kjøpe fra Bondens marked eller rett fra andre matprodusenter i nærmiljøet, sier forbrukerøkonomen.

Hun er opptatt av at banken ikke skal mene noe om hvordan du bruker pengene dine, men derimot at de kan gi gode råd dersom du skal få mer ut av dem, eller råd til den ferien eller pensjonssparingen.

– Vi lever i en situasjon i dag hvor renten er svært lav, men slik vil det ikke alltid være. Dersom du er nødt til å knipe inn på forbruket er det lurt å se på hva du bruker pengene på. Man kan kose seg like mye med maten, selv om man har laget ukemeny eller bruker restematen. I tillegg sparer man også miljøet, både fordi man handler mindre og kaster mindre.

 

Fakta:

  • I Norge kaster vi minst 300.000 tonn spiselig mat i året. Det representerer en verdi på 18-20 milliarder kroner.
  • Norsk matsvinn tilsvarer ifølge Østfoldsforskning utslipp fra 160.000 personbiler.
  • Ferske bakevarer, frisk frukt og friske grønnsaker er det varene som det kastes mest og hyppigst av. De fleste av oss kaster maten fordi den er gått ut på dato.

 

gnist - web som funkler